Noe av det beste jeg vet med sykling, er å dra tidlig ut om morgenen når det er sol, vindstille og ingen biler på veien. Når omgivelsene er vakker natur eller vingårder, så nyter jeg hvert sekund!
Men etter de først 30km så tar jeg noen veivalg fra Google om å følge sykkelveier fremfor motorveien. Sikkerhet først! Men fra fine sykkelveier, veier langt inne i åkre til grusveier/steinveier langt inne i de dypeste tyske skoger, så måtte jeg ta en fot i bakken. Jeg måtte revurdere veivalgene og sjekke om det gikk landeveier som ikke gikk over til motorvei. Jeg ble bekymret for både punktering og at det gikk så inne i…..tregt!
Etter en slitsom dag der det ble flere høydemetere og km enn planlagt, så er det ekstra deilig å komme frem. Igjen så skal jeg senere fortelle om mentale prosesser senere. Jeg fikk kramper i begge leggene før halvveis, Kroppen verket stort sett over alt! Jeg var sliten etter 70km, men kroppen har en unik evne til å hente seg inn igjen, igjen og atter igjen. Det er viktig å styre tankene positivt.
Da jeg brukte lenger tid enn planlagt første halvdel, så måtte jeg tråkke på siste 60km. Jeg føler jeg ble bare sterkere og sterkere, tross at jeg ble sliten. Nå fylles det på!
Selvom jeg er trøtt og sliten, så tenker jeg på positive ting, jeg gleder meg til å møte kona i Torino til lørdag og jeg er ferdig med 5/7 harde dager! God natt fra Ulm🙏😎
Sykkeltouren de France, Oslo-Nice 
You must be logged in to post a comment.