Idrett er for ALLE

Ja, hva mener jeg nå med dette? Jeg føler meg priviligert som skal starte i ny jobb som daglig leder for Ullern Idrettsforening 1.juli. Det blir en spennende utfordring å få fem ulike grener med ulike behov og interesser til å dra i samme retning, men det skal vi få til med samarbeid, god kommunikasjon, involvering og inkludering. Felles for alle er at vi ønsker å skape aktivitet, trivsel og utvikling.

Bilde : Fra Ullern.no

Les mer om Ullern Idrettsforening med de ulike grener og aktiviteter på hjemmesiden og under fanen “Våre idretter” :

https://www.ullern.no/

Jeg vokste opp i en breddeklubb i Skien der jeg spilte håndball og fotball i mange år. Jeg fikk lyst til å prøve turn en periode og jeg spilte hockey om vinteren. Det ble også forsøkt litt bandy med min barndomsvenn som spilte dette organisert over mange år. Min bror var veldig fasinert av basket så jeg var også med på en baskettrening og basket var også noe vi spilte i friminuttene på skolen. Min bror og jeg ble også med vår mor på tennistreninger da hun tok et kurs i dette. Om vinteren så har jeg også stått litt på ski, både bortover og nedover. Jeg har med andre ord en allsidig bakgrunn og erfaring selvom fotballen tok det meste av fritiden min fra jeg var 14år.

https://www.osloidrett.no/nyheter/idrett-for-alle

I min oppvekst så var min mor alene med fem barn. Det var tøffe økonomiske år der vi ofte ikke hadde råd til dyrt utstyr eller ferier. Den eneste ferien vi hadde sammen var i Ebeltoft i Danmark. Det var stort, men det var også alle dagsturene til Oddane Sand. Det jeg nok satte mest pris på var å bli kjørt til kamper og oppfølgingen i hverdagen som Polly cup i Skienshallen. Bilde ble tatt av Eva Helen Erntsen som også var engasjert og stilte alltid opp.

Min mor prioriterte oss og oppfølging av oss til treninger og kamper. Hun hadde et engasjement utover det vanlige og jeg ser tilbake på en fantastisk mor som gav oss masse kjærlighet og oppfølging. JA, det var tider hvor vi ikke hadde toalettpapir, men gårsdagens avis ble “lest” nok en gang. Det var middager der makaroni, uten kjøttdeig eller andre grønnsaker, fikk en ekstra god smak med Piffi krydder. Det ble veldig ofte billig kneip brød med billig servelat på matpakka til skolen. Det var perioder vi ikke hadde råd til medlemskontingenter eller treningsavgifter. Hva gjorde vi da? Vi stilte alltid opp på dugnader og vi hjalp til i kiosken eller ved andre tilstelninger. Min barndomsklubb Skiens Grane var og er en breddeklubb som tar vare på mennesker og dugnadsånden. Det er sosiale tilstelninger der mange hjelper til. Det er mangfold og likestilling. Det er engasjement og det er frivillighet. Det er sosialisering og inkludering. Jeg lærte mye av tiden i en breddeklubb som også var gode i andre idretter som håndball. Det var samarbeid på tvers av idrettene der vi lærte om respekt, samhandling og det å ville hverandre vel.

https://www.facebook.com/skiensgrane/?locale=nb_NO

Det jeg er helt trygg og sikker på er at idrett er en av samfunnets viktigste sosiale møteplasser der alle kan lære seg dette. Målet for alle idrettsforeninger må være at idrett skal være for alle og å få med seg flest mulig og lengst mulig.